Biografi

Gjermund Kolltveit er en uavhengig musikkarkeolog, musikkforsker, forfatter og musiker med base på Nesodden og med forskningsinteresser innenfor arkeologiske og antropologiske perspektiver på musikk og lyd.

Musark.no presenterer flere temaer og aktiviteter, blant annet Kolltveits to nye prosjekter, «Kampsang – synging som konfliktverktøy og identitetsmarkør», og «The Roots and Routes of the Jew’s Harp in Asia».

Utdannelse

  • 2004

    Dr. art., musikkvitenskap

    Universitetet i Oslo

  • 1996

    Cand. philol., musikkvitenskap

    Universitetet i Oslo

  • 1993

    Cand. mag., musikkvitenskap, arkeologi, sosialantropologi

    Universitetet i Oslo

  • 1988

    Faglærer, musikk

    Østlandets musikkonservatorium

Akademiske stillinger

  • Present2014

    Uavhengig forsker

    Musark

  • 20142011

    Førsteamanuensis

    Høgskolen i Sørøst-Norge, Institutt for folkekultur (deltidsstilling)

  • 20092005

    Førsteamanuensis

    Universitetet i Oslo, Norsk folkemusikksamling (deltidsstilling)

  • 20022001

    Høgskolelektor

    Høgskolen i Hedmark (deltidsstilling)

  • 20011997

    Stipendiat

    Universitetet i Oslo, Institutt for musikk og teater

Faglige identiteter

Mine forskningfelter er musikkarkeologi, folkemusikk, musikkantropologi, musikkinstrumenter og lydredskaper, musikkens opprinnelse og evolusjon, de reisendes musikk, minoriteter, supportersang og lydlandskap.

I mange år har jeg vært en del av et internasjonalt musikkarkeologisk miljø, og deltatt aktivt på konferanser og møter. Et av mine nyeste prosjekter er Roots and routes of the Jew’s harp in Asia, et samarbeidsprosjekt med den japanske musikeren og forskeren Leo Tadagawa.

I tillegg til egne forskningsprosjekter gjør jeg konsulentarbeid for tidsskrifter og forlag. Jeg har vært redaktør for Musikk og tradisjon, tidsskriftet til den norske avdelingen av ICTM, og sakkyndig for Nordisk kulturfond (2009–2013). I februar 2016 arrangerte jeg konferansen The Archaeology of Sound, Acoustics and Music ved Linnéuniversitetet i Växjö, til ære for den svenske musikkarkeologen Cajsa S. Lund.

Tidligere har jeg hatt ulike deltidsstillinger i universitets- og høgskolesektoren, men har nå valgt å være uavhengig av institusjonene. Som frilanser lever jeg av skriving, foredrag og musisering.

I tillegg til å være forsker er jeg sakprosaforfatter, og er medlem av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, NFF. Utenom musikkanmeldelser og populærvitenskapelige artikler har jeg skrevet to bøker, ei om et kjent norsk folkemusikkalbum (Skjoldmøyslaget. Faremoslåttar frå Setesdal, 2012) og ei om musikkens forhistorie og arkeologi (Jordas skjulte toner. Musikk og instrumenter fra steinalder til vikingtid, 2014).

Nå arbeider jeg med et bokprosjekt om kampsang, med arbeidstittel Kampsang – synging som konfliktverktøy og identitetsmarkør. Ett av kapitlene blir om «den syngende revolusjon» i Baltikum, et annet blir om fotballsupportersang i Norge.

Jeg er opprinnelig utdannet som fiolinist, og i noen år levde jeg som frilans klassisk musiker, med engasjementer blant annet i Den Norske Operas orkester. Senere endret jeg musikalsk beite til et folke- og «roots»-musikklandskap, fikk studio- og klubbjobber, og spilte med Trond Granlund, Somebody’s Darling, Cajun Mock Frogs, Atle Lien Jenssen, Tony Sheehan og mange andre.

I dag spiller jeg en rekke instrumenter, som fele, hardingfele, bratsj, mandolin, durspill, munnharper, fløyter, sittere, lyrer og lirer.

Jeg spiller i bandet Ford Folk, og i 2013 ga vi ut CDen Folkemusikk fra Nesodden, som er et resultat av et folkemusikalsk støvsugingsprosjekt fra halvøya en liten båtreise fra Oslo.  Blant andre album jeg er stolt av å ha medvirket på er Molok (2015) med det post-progressive bandet Gazpacho, og På jorden et sted (2015) med den kritikerroste artisten Finn Coren.

Utgangspunktet for denne aktiviteten er min interesse for fugler og naturlyder. Som tenåring startet jeg å gjøre lydopptak av fugler. I mitt voksne liv har jeg blitt inspirert av lydlandskapsstudier (eng. soundscape studies), et fagfelt som først ble introdusert på 1970-tallet av den kanadiske komponisten Murray Shafer.

Ettersom vi blir stadig mer støyende øker oppmerksomheten om lyd, stillhet og gode lydmiljøer. En måte å arbeide med lydmiljøer på er å gjøre opptak av dem – å samle på lyder og lydlandskap. I omtrent ti år har jeg samlet lyder på mitt hjemsted Fjellstrand, Nesodden. Prosjektet, som jeg kaller «Soundscape Fjellstrand», er et dokumentasjonsprosjekt. I prinsippet er jeg interessert i alle lyder som kan høres av mennesker, for eksempel snakking, synging, biler, båter, dyr, fugler, fisker, bølger, regn og vind.

Lydene jeg samler kan kalles eller brukes i «lydkunst», men jeg er  ingen stor tilhenger av begrepet kunst. Jeg er mer opptatt av dokumentasjon, selv om opplevelsesdimensjonen (estetikken) ved lyd er åpenbar og helt grunnleggende.

Jeg bygger instrumenter, men vil ikke kalle meg profesjonell instrumentmaker, med respekt for de som har det som yrke. Det jeg gjør er å bygge lyrer og andre rekonstruerte instrumenter og lydredskaper fra middelalderen og forhistorien, knyttet til noen av forskningsaktivitetene mine. En del av arbeidet med skandinaviske lyrer går ut på å rekonstruere – eller rettere å bygge «typemodeller» – av lyrer avbildet på sørnorske portaler, møbler og mindre gjenstander.