Lyrer

Lyre er, ved siden av harpe, det eldste strengeinstrumentet, belagt gjennom sumeriske instrumenter og avbildninger allerede fra det tredje årtusen f. Kr. Lyrene fantes også i Europa i tidlig middelalder, og Norge ser ut til å være det siste stedet i Europa der den knipsede lyra fantes.

Jeg har holdt på i flere år med lyrer både som instrumentbygger og forsker. Et interessant funn jeg har fått anledning til å studere er en strengestol til ei lyre, funnet under utgravningene i Gamlebyen i Oslo. Det er ingen overraskelse at det dukket opp noe slikt der, siden lyra er velkjent fra forskjellige norske avbildninger, blant annet på stavkirkeportaler. I tillegg til lyrestolen er det funnet en annen stol i Gamlebyen som antakelig har tilhørt et strykeinstrument. Disse strengestolene har jeg skrevet om i en artikkel i det arkeologiske tidsskriftet Viking (1997, nr. 60, s. 69–83):

Last ned artikkel (pdf-format):
Spor etter middelalderens musikkliv: To strengestoler fra Gamlebyen, Oslo.

Mye av det samme materialet som i strengestolartikkelen, men med en mer systematisk gjennomgang av det skandinaviske lyrematerialet blir presentert i en engelskspråklig artikkel som ble trykt etter en konferanse i Litauen. Den sto i publikasjonen Tiltai (red. V. Vaitekunas), University of Klaipeda, 2000, nr. 3 (s. 19–25):

Last ned artikkel (pdf-format):
The Early Lyre in Scandinavia. A Survey.
Illustrasjonene kommer som eget dokument (pdf-format): Lyrer, ill.

Jeg har bygd noen lyrer, der originalene eller forbildene er instrumenter både fra middelalder og yngre jernalder. Blant annet har jeg bygd en versjon av den såkalte Kraviklyra. Den ble funnet på gården Kravik i Numedal, og er en av de få bevarte eksemplarene vi kjenner. 1300-tallet er foreslått som datering, men det er usikkert. For tiden holder jeg på med flere instrumenter samtidig. Et av dem er en slags rekonstruksjon av ei lyre som er hogd ut på en døpefont i Norum kirke, Bohuslän. Den er fra 1100-tallet, og seks strenger er markert på instrumentet. Formen på denne har mye til felles med de relativt små lyrene som er funnet i tyske og saksiske krigergraver, fra perioden 500–1000 e. Kr.

Et annet interessant prosjekt er ei stor lyre som skal ha 12 strenger, som er inspirert av et instrument som er skåret ut på den berømte stavkirkeportalen fra Hylestad stavkirke i Setesdal (bilde nr. tre fra venstre under). Denne lyra har jeg valgt å bygge i eik, som er et hardt materiale, og defor er en utfordring i seg selv.

Lyrer, fra venstre: Uferdig instrument, inspirert av en uthogning på en døpefont fra Norum kirke, Bohuslän, 1100-tallet; fri rekonstruksjon av lyre fra Hylestadportalen, Setesdal, ca. 1200; uferdig Hylestadlyre; uferdig instrument, rekonstruert etter original fra krigergrav fra Köln, 700-tallet.