Lydlandskap

Hva betyr egentlig lydmiljøet for oss? Hvordan reagerer mennesker på sterke og svake lyder, og hva oppfatter vi som støy? Og hva med fortida - hadde lyd en annen betydning for eksempel i det førindustrielle samfunnet?

I hele verden er folk opptatt av lydmiljøet. Mengden uønskede lyder, eller støy, øker dessverre. Det er snart nesten umulig å komme langt nok unna suset fra sivilisasjonen. Som et eksempel skriver den amerikanske forskeren og lydmannen Bernie Krause at mens man i 1968 trengte omtrent 15 opptakstimer til å produsere en time uforstyrret naturlyd, må man i dag bruke omlag 2000 opptakstimer for å få til samme resultat.

Utfordringen i dag er selvfølgelig ikke å bli kvitt sivilisasjonens og byens lyder, selv om det er viktig for mange å finne den ultimate stillhet i naturen. Vi må spørrre om hva som er gode og sunne lyder for helsa, og hvilke lydlandskap vi ønsker oss, både i byen og på landet.

Gjerdesmett (Troglodytes troglodytes).
Tegning: Gjermund Kolltveit

Begrepet lydlandskap betyr det totale lydmiljøet, og er oversatt fra det engelske soundscape, som ble tatt i bruk av den canadiske komponisten R. Murray Schafer på 1970-tallet. I boka The Tuning of the World (1977) og prosjektet The World Soundscape Project utviklet han et begrepsapparat for studiet av det totale lydmiljøet eller det akustiske landskap. Han beskrev lydlandskap i et historisk perspektiv, hvordan vi kan klassifisere lyder og lydlandskap, og ikke minst hvordan vi kan gjøre lydmiljøer bedre. Schafers sentrale begreper var hentet fra musikalsk komposisjon. For eksempel snakket han om grunntonen eller klangbunnen (keynote sounds) som lydsignalene (sound signals) står ut fra. Videre karakteriserte han lydlandskap som henholdsvis hi-fi eller lo-fi. I et hi-fi (high fidelity) lydlandskap hører vi alle lyder klart og tydelig, uten grums. Det er lett å bedømme dybde og avstand. I lo-fi (low fidelity) landskap, derimot, hører vi ingenting klart. Alle lyder er grumsete. Schafer mente at landsbygda er mer hi-fi enn byen, og at det går en historisk utvikling med en hovedtrend fra hi-fi til lo-fi lydlandskap.

Schafer var en del av den økologiske bevegelsen på 1970-tallet. Hans forskningsfelt soundscape studies blir også kalt akustisk økologi. I dag er det flere som jobber mad lydlandskap mer eller mindre direkte i tradisjonen etter Schafer. Dette har sammenheng med økende oppmerksomhet omkring lydmiljøet i moderne samfunn. En rekke fagområder og disipliner er i dag opptatt av å minske støy, skape gode lydmiljøer, og å forske på lydmiljøer og -design. Men dessverre drives forskningen i isolerte miljøer, med alt for liten felles kontakt. Et viktig norsk bidrag til mer helhetlige perspektiver i dette feltet er Even Ruuds bok Lydlandskap: om bruk og misbruk av musikk (Fagbokforlaget 2005).

En sidegren i dette fagområdet handler om lydens og lyttingens kultur og kulturhistorie. Hørselsansen og det auditive hadde en helt annen betydning hvis vi går langt tilbake i tiden. I vestlig kultur har det visuelle dominert i flere hundre år. Men hvis vi går til andre kulturer, særlig der muntlig fortellertradisjon står sterkere, finner vi at det auditive har en langt viktigere betydning enn hos oss i dag. Hvis vi ser på folk som lever i regnskogen blir dette ekstra tydelig. Der er lyden svært viktig for oppfattelsen av avstand, dybde og rom.

En illustrasjon av hvordan hørselen betydde noe annet før er forholdet mellom lyn og torden. På et tidpunkt skjedde det en endring i persepsjonen, fra å leggge mer vekt på det man hører til det man ser. Den amerikanske historikeren Richard Cullen Rath beskriver en hendelse i Nord-Amerika på 1600-tallet der flere hus ble ødelagt, forårsaket av torden. Den samme hendelsen blir omtalt  av en historiker i 1850, som da konsekvent snakker om lynnedslag, enda kildene hans brukte ordet torden. Som en parallell: Det tradisjonelle uttrykket på Hedemarken, som jeg kjenner godt til, er at det er tola og ikke lynet som slår ned.

En god beskrivelse av at lyden og lytting betydning noe annet før finnes i Petter Englunds essay Stillhetens historie, fra boka Stillhetens historie og andre essays (norsk versjon: Universitetsforl. 2004). Beskrivelsen av torden i Nord-Amerika finnes i boka How Early America Sounded av R. Cullen Rath (Ithaca, N.Y., 2003). En annen interessant bok i dette feltet er skrevet av litteraturviteren Bruce R. Smith, og handler om lydens og akustikkens betydning på Shakespares tid: The Acoustic World of Early Modern England: Attending to the O-factor (Chicago 1999). Til slutt: Medieviteren Jonathan Sternes bok The Audible Past: Cultural Origins of Sound Reproduction (Durham 2003) handler om endringene teknologisk og sosiologisk i forbindelse med den store revolusjonen som innebar at lyd kunne tas opp og reproduseres.

Mine egen prosjekter som jeg har plassert under paraplyen lydlandskap her (se menyen til venstre) har en blanding av historiske, arkeologiske og etnografiske innfallsvinkler.