Dyrebjeller

Dyrebjeller i Skandinvia representerer svært gamle tradisjoner. Dyrebjeller kan følges helt tilbake til forhistorisk tid.

De eldste funnene av bjeller kommer fra romersk jernalder, men det kan være vanskelig å bestemme sikkert om disse har vært brukt på dyr eller til andre formål. Sauer, geiter, kuer og hester har brukt bjeller.

Mitt dyrebjelleprosjekt går ut på å registrere det arkeologiske materialet av dyrebjeller i Skandinavia, og si noe om lydlandskapet rundt bjellene, både i eldre tider og i samtida. For kontinuiteten i denne tradisjonen er interessant, og jeg vil derfor se sammenhengen i flere typer kilder, av arkeologisk, etnografisk og antropologisk art.

Fortsatt bruker dyra bjelle når de går på beite. Om alle dyra i flokken har bjeller eller bare en eller noen utvalgte varierer imidlertid.

En interessant rekontekstualisering av dyrebjeller finner vi blant idrettssupportere. Dette startet seriøst under OL på Lillehammer i 1994, da mer en 200.000 bjeller ble solgt til publikum. I 2002 transporterte SAS 42 tonn med norske dyrebjeller til OL i Salt Lake City. Bjeller blir ikke bare brukt i forbindelse med vinteridrett, men også innenfor håndball. Er denne moderne bruken av dyrebjeller en paralell til tidligere tiders «bjølleleik», der folk samlet seg og skramlet med bjeller og andre lydredskaper for å feire inngåtte forlovelser eller å uttrykke entusiasme og høy stemning?

Dyrebjeller står for en arketypisk lyd, som har preget særlig seterkulturen i århundrer. Det ser ut til å være en vedvarende tradisjon som fortsatt eksisterer i Norge, selv om flere husdyreiere går bort fra å bruke bjeller til fordel for elektroniske hjelpemidler. Den mest åpenbare funksjonen til ei dyrebjelle er å lokalisere dyrene hvis de kommer bort. I tillegg skulle bjellene fra gammelt beskytte mot onde makter, eller rovdyr, som representerte de onde maktene. Det finnes en rekke beskrivelser av ritualer rundt bjellene som skulle styrke deres makt, for eksempel av at det ble ofret mat i dem eller at de ble holdt stille på bestemte anledninger eller steder.

Et annet interessant tema er håndverket å lage bjeller. Bjellemakeren måtte ha et godt øre, og var ofte spelemann i tillegg. Det fortelles også at bjeller måtte stemmes til bestemte toner, og at gjeterne kunne gjennkjenne de forskjellige dyrene på lyden. Slik er det fortsatt noen steder i Alpene og Middelhavsområdet.

Norsk kubjelle, lagd på tradisjonelt vis. Det knyttet seg sterke trosforestilinger til slike bjeller. De skulle beskytte ikke bare mot rovdyr, men mot onde og overnaturlige makter. På bufardagen, da buskapen ble flyttet fra gården til sommerbeite blir det fortalt at kubjella var gjenstand for ritualer. For eksempel helte de noen steder salt i den før den ble satt på bjellekua.