Musikkarkeologi

Hvordan kan vi vite noe om musikk i vår fjerne fortid? Og kan vi snakke om musikk i vår betydning av ordet? Hvilke instrumenter og lydredskaper dukker oftest opp i arkeologiske utgravninger?

Rangler ble sannsynligvis brukt til å lydsette hestekjøretøyer. De er funnet i overveiende rike vikingtidsgraver, de fleste fra det sørøstlige Norge. Disse er fra Osebergskipet (Universitetets kulturhistoriske museum, Oslo).
Andersson et al: Musik i Norden, Stockholm 1997, s. 36.

Musikkens arkeologi er et stort og ambisiøst prosjekt. For musikk kan ikke graves opp, og det finnes heller ikke notert musikk som kan hjelpe oss med å si noe om hvordan det låt, for lenge siden. Derimot finnes det instrumenter og rester etter instrumenter som vi kan bruke for danne oss et bilde av fortidas musikalske landskap. Dette kan være deler av fløyter, strengeinstrumenter eller andre spesialkonstruerte instrumenter, men også gjenstander vi kanskje ikke vil kalle musikkinstrumenter i dag. Siden utgangspunktet er instrumenter og lydredskaper mener noen at man heller burde bruke andre navn på dette fagfeltet, for eksempel arkeo-organologi (organologi=læren om instrumenter). Likevel er begrepet musikkarkeologi veletablert, og det har helt siden 1970-tallet eksistert et internasjonalt forskernettverk av musikkarkeologer.

En av dem som var med og startet dette nettverket er den svenske pioneren Cajsa S. Lund. I over tredve år har hun drevet med systematiske registreringer av materiale i Skandinavia, og gjennom aktiv formidlingsvirksomhet har hun bidratt til at musikkarkeologi er et velkjent forskningsfelt i Sverige. I Norge er musikkarkeologi så langt et ukjent begrep for de fleste.

I dag er det en rekke forskere fra flere land som driver med musikkarkeologi. De fleste arbeider med materiale fra de tidlige såkalte høykulturene, som Egypt, Assyria, Kina osv. I disse kulturene finnes det et rikt arkeologisk materiale, ofte ledsaget av bildemateriale og skriftlige kilder. Innenfor Nord-Europeisk arkeologi er materialet ikke så omfattende, men det finnes likevel mye å ta av, fra flere epoker. I den svenske undersøkelen Riksinventeringen fra 1970-tallet ble det registrert omlag 1500 sikre og usikre funn av instrumenter og lyd-redskaper fra Skandinavias forhistorie, altså fra tiden før år 1000 e. Kr.

Siden musikkarkeologien er et relativt nytt forskningsområde, har mye av virksomheten til nå handlet om registrering og klassifikasjon av gjenstander. Dette er et grunnleggende arbeid som kommer til å være viktig også framover. Ellers handler forskningen om ulike problemstillinger rundt instrumenter, musikk og lyd, og ikke minst den sosiale og kulturelle sammenhengen lydytringene var en del av. For musikkens funksjoner og meninger er like viktig som selve musikken. Musikkarkeologer jobber ut fra flere forskjellige innfallsvinkler. Hvilke spørsmål som blir stilt avhenger først og fremst av den enkelte forsker. Noen er i utgangspunktet arkeologer, mens andre kommer til fagfeltet fra musikksiden.