Materialet

Det musikkarkeologske materialet består først og fremst av gjenstander, men også av faste fornminner. Eksempler på det siste er steinblokker som har blitt brukt til å lage lyd.

Det materialet som vi vet om i dag er helt sikkert bare en liten del av det som en gang fantes. Dette skyldes ikke minst at instrumenter lagd av myke organiske materialer ikke blir bevart i jorda særlig lenge. Bevaringsforholdene varierer selvfølgelig mye ut fra jordart og individuelle forhold på den enkelte utgravningsplass. Som en hovedregel er det klart at instrumenter av tremateriale, eksempelvis barkfløyter eller munnharper av tre har mindre sjanse til å holde seg enn metall og bein. Beinfløyter, for eksempel, ser ut til å klare seg i jorda under flere forhold. Det er funnet beinfløyter en rekke steder, helt fra steinalderen. Det eldste funnet er ei tysk fløyte som er ca. 36.000 år gammel.

Hornspillende engel fra takmaleri i Rynkeby kirke, Fyn, Danmark, 1560–70. Spiralformede horn av keramikk er kjent fra utgravninger i Skandinavia, bl. annet fra Oslo og Bergen.
Dorthe Falcon Møller: Music Aloft. Symbolism in the Mural Paintings of Danish Medieval Churches, København 1996, s. 128

Blant metallinstrumentene er bronselurene kjente og spektakulære gjenstander, kjent fra Skandinavisk bronsealder. Utenom dette er bjeller og rangler lydredskaper  lagd av metall. Bjeller og rangler tilhører idiofonene, eller de selvklingende instrumentene, som er ei stor gruppe. Forskjellige rassel- og perkusjonsinstrumenter hører til her. For eksempel er det funnet gjennomborede nøtteskall fra steinalderen som er tolket som rasleinstrumenter til å henge på kroppen – som en slags lydparfyme. Gjenstander som kan tolkes sikkert som trommer (membranofoner) er ikke funnet i Skandinavias forhistorie, men i Tyskland finnes keramikktrommer helt tilbake til steinalderen. Blant blåseinstrumentene (aerofoner) finnes det, foruten beinfløyter og bronselurer, flere andre slags fløyter, horn og trompetinstrumenter, for eksempel lange lurer lagd av tre. En slik lur er funnet i Osebergskipet. Når det gjelder strengeinstrumentene (chordofoner) er ikke det arkeologiske materialet så omfattende i Skandinavia. I Nord-Europa generelt dominerer lyrene, utgravd fra tyske og anglosaksiske krigergraver. Fra Skandinava har vi deler fra lyrer, særlig strengetoler. Fra middelalderen dukker imidlertid flere strengeinstrumenter opp i tillegg til lyrene.

I materialet kan vi også regne avbildninger av instrumenter og musikkscener, fordi det er meningsløst å arbeide kun ut fra en kildetype (arkeologiske gjenstander). Likeledes må vi bruke skriftlige kilder, i den grad de er relevante, og etnografiske paralleller. Det siste er nødvendig fordi kunnskap om musikk og instrumenter i dag kan kaste verdifullt lys over tidligere tiders musikalske praksis.

For en grundigere gjennomgang kan du laste ned en artikkel som stod på trykk i Nicolay arkeologisk tidsskrift i 1996 (nr. 69/70, s. 4–13):

Last ned artikkel (pdf-format):
På leting etter det musiske menneske i fortida. Materiale og muligheter i fagfeltet musikkarkeologi.