Norsk språk  English language

Musikkbegrepet

Musikk i vår betydning av ordet er en relativt nytt fenomen. Og et smalt fenomen. Men hadde de ikke musikk i steinalderen?

Lydlandskap

Musikk som begrep en ganske ny oppfinnelse, og vestlig oppfinnelse. Fram til etter-reformatorisk tid snakket de lærde om musica som motsats til amusica, som i praksis betydde de ulærdes musikkutøvelse. Musikkbegrepet var forbeholdt musikken i kirka. Om alle de som drev med amusika, visste at de drev med «ikke-musikk», eller om de regnet sin aktivitet som «musikk», er et åpent spørsmål. Om vi går langt nok tilbake mener jeg det er åpenbart at folk ikke hadde et musikkbegrep tilsvarende vårt, som en egen eksklusiv aktivitet adskilt fra andre aktiviteter. Vi kan bare gå til andre kulturer; flertallet av verdens språk har ikke ord for musikk, i vår betydning. Derimot er musikk integrert og definert ut fra andre aktiviteter, enten det er religion, ritualer, dans, historiefortelling, jakt eller noe annet.

En konsekvens av dette kan være å gi opp begrepet musikk i forbindelse med musikkarkeologisk forskning. Man kan da heller snakke om lyd, evt. intensjonell lyd, enn musikk, og foretrekke «lydredskaper» framfor «musikkinstrumenter» osv. På den annen side vil man da miste eller gi fra seg musikkbegrepet. Er det riktig? Skal funksjonene bestemme? Forhistoriske og «primitive» spor etter musikk har ofte blitt plassert i egne båser, som uttrykk for enten rent praktiske funksjoner (signalinstrumenter, lokkefløyter, skremmeredskaper) eller ritualer (instrumenter brukt til religionsutøvelse og riter). Eksempler på det siste kan være bronselurene. I en norgeshistorie kan vi eksempelvis lese at bronselurene ikke er «egentlige musikkinstrumenter» fordi ble brukt til ritualer.

Jeg mener at dette ikke er en farbar vei, å gi opp musikkbegrepet. En annen vei blir da å utvide musikkbegrepet. I stedet for å tolke alle instrumenter eller mulige musikkinstrumenter innenfor et rituelt/religiøst, praktisk/funksjonelt eller estetisk/musikalsk felt, er det bedre å operere med en vid forståelse av musikkbegrepet. Dette betyr ikke nødvendigvis at «alt er musikk», men at det ikke er så interessant å være opptatt av å si hva som er musikk og hva som ikke er det. Slik sett kan ord som for eksempel musikk og lydlandskap brukes om lignende fenomener. Og uansett er det viktig å være mer opptatt av temaer og problemstillinger enn av ord og begreper, som ofte kan virke hemmende på tenkningen.

AVHANDLING PUBLISERT!

Gjermund Kolltveits doktoravhandling Jew’s Harps in European Archaeology er nå publisert av Oxford-forlaget Archaeopress. Den er utgitt i serien BAR (British Archaeological Reports), International Series, nr. 1500. (ISBN 1 84171 931 5).

 

Den kan bestilles fra Hadrian Books: www.hadrianbooks.co.uk eller her: post@musark.no